mai 31, 2010
Takk og farvel
Da var vi ved semesterslutt og det er på tide å ta farvel med KOM – 103 og denne fagbloggen. Så kommer det store spørsmålet, har jeg lært noe?
Ja det vil jeg absolutt si at jeg har. Da vi startet dette semesteret visste jeg lite om det populære fenomenet blogging, i hvert fall ikke hvordan man skulle være forfatter av en selv. Heldigvis fikk vi de første ukene innføring i hva som gjør en blogg verdt å lese ved å se på populære blogger skrevet av andre. Det ble en ny måte å lese blogger på da vi måtte spørre oss selv; hvorfor leser jeg denne bloggen?
Videre fikk vi servert mer og mer krevende bloggoppgaver uke etter uke. Mye var interessant, og noe var ikke så interessant. Jeg likte spesielt oppgaven om sosiale medier i skolen da vi fikk gjøre oss litt tanker rundt nettopp det å bruke blogging som et verktøy i skolesammenhenger.
Bloggingen har gitt mersmak, men hvordan jeg skal føre bloggingen videre er fortsatt usikkert. Jeg tviler på at det blir flere innlegg om convergence og interaktivitet på min side, men kanskje en mer personlig blogg. Jeg har i hvert fall fått gode tips jeg tar godt vare på når jeg så skal stå helt på egne ben i bloggernes verden!
Interaktivitet
Oliver Quiring tar opp spørsmålet om interaktivitet i sin artikkel ”What do users associate with interactivity?”. I dette innlegget vil belyse noen interessant poeng fra denne artikkelen.
I Quirings artikkel har han intervjuet 38 ulike personer for å finne deres syn på interaktivitet. Intervjuobjektene var av ulike alder, og deres svar varierte veldig fra person til person. For å prøve å skape en oversikt har Quiring delt svarene opp i fem dimensjoner.
Dimensjonen de fleste falt under var den sosiale dimensjonen. Denne dimensjonen gjelder personer som bruker internett til å kommunisere med medmennesker. Den nest største dimensjonen var den individuelle dimensjonen. Faller man under denne bruker man gjerne internett til å utføre individuelle oppgaver. Det vil si å shoppe på nett, lese avisartikler, søke etter diverse ting og så videre.
De tre mindre gruppene handler om bildenes dimensjon, innholdsdimensjonen og den teknologiske dimensjonen. Kort fortalt handler bildenes dimensjon om hvordan internett i dag hindrer barn i og leke, sykle og andre normale ting for barn. Likevel er det interessant at det var de yngste som ikke hadde noe forhold til interaktivitet. Innholdsdefinisjonen har med selve utstyret og gjøre, som mobiltelfoner, mens den teknologiske definisjonen dreier seg om selve teknologien.
Skal jeg plassere meg selv i disse dimensjonene vil det enten bli den sosiale eller den individuelle. Ordet interaktivitet forbinder jeg med kommunikasjon over nett, samt det og benytte seg av tjenester som shopping over nett. Likevel er det nok mange som forbinder helt andre ting med ordet interaktivitet.
mai 30, 2010
Markeringen verdig
Oppdraget denne gang var å se på en multimediepresentasjon som ble laget i forbindelse med 30 års markeringen av Alexander Kielland ulykken. På bakgrunn av dette skal vi finne frem til hva som kreves av en god multimediepresentasjon av aktualitetsstoff.
Det første som slår med meg med denne presentasjonen er måten den er organisert på. Det første bildet inneholder en tekst som forteller om selve ulykken, altså det er en presentasjon av nødvendig bakgrunnsinformasjon. Da man så klikker seg videre kommer det opp seks intervjuer man kan klikke seg inn på. Hvert intervju er presentert med bilde av intervjuobjektet og et kort udrag av selve intervjuet. Det er dette lille utdraget som vekker nysgjerrigheten hos leseren og får ham til å velge intervjuet. Her er et eksempel: ”Den eneste tanken du hadde: dette skal jeg ut av! Det var den jækla egoisten der som gjorde at du overlevde. Du skulle…ikke fanden, du skulle ikke dø!”
Det at presentasjonen er delt opp på den måten at du kan velge ett og ett intervju gjør det lettere for leseren og sette seg inn i situasjonen som blir presentert. Dette skaper også en ryddig og seriøs følelse. Hele presentasjonen er i tillegg lagt opp for at man enkelt skal kunne trykke seg videre til det du som leser er interessert i.
Bakgrunnen i presentasjonen er verdt å kommentere da det dramatiske bildet også fungerer som blikkfang. Slike blikkfang er en ”inngang for øyet” og i tillegg sier det mye om det som presentasjonen handler om (Fagerjord, s. 35). Det samme bakgrunnsbildet er brukt igjennom hele presentasjonen, og dette gir en følelse av helhet.
Bruken av mørke og kalde farger er et bevisst valg da fargene skaper en alvorlig og nesten dyster stemning. Mørkeblått er mye brukt og betyr gjerne sjø, noe som passer godt i denne sammenhengen (Fagerjord, s. 36).
Personlig synes jeg denne <a href="Bruken av mørke og kalde farger er et bevisst valg da fargene skaper en alvorlig og nesten dyster stemning. Mørkeblått er mye brukt og betyr gjerne sjø, noe som passer godt i denne sammenhengen (Fagerjord, s. 36). Personlig synes jeg denne presentasjonen av Kielland-ulykken passer veldig godt til det den er ment som. Den er godt organisert, valg av bilder og farger skaper den riktige stemningen og det er en fin blanding av tekst og video.
mai 5, 2010
Mulitmediebølgen
Vårt oppdrag denne gang var å se på hvordan ulike redaksjoner argumenterer for sin bruk av video/multimedia i nyhetsformidlingen ved bruk av denne artikkelen: ”Convergens Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites”. Videre skal vi finne frem til de viktigste momentene og anvende disse i en kort vurdering av fvn.no.
Bruk av video/multimedia i nyhetsformidling er fortsatt i testfasen hos flere mediehus, men selve ideen er ikke så ny. I følge artikkelen begynte BBCs nettside allerede i 1997 med såkalt ”news in video”. De nye mulighetene som følger med bruk av video på disse nettstedene har ført til nytenking når det kommer til hvordan mediehusene er organisert. Flere har valgt å sette sammen én gruppe i redaksjonen som skal konsentrere seg om å finne nye måter å utnytte den nye teknologien på. Man har også brukt mye tid på å ”trene opp” journalistene slik at de kan mestre alle kriteriene som nå kreves av dem. Kriterier som å kunne skrive fort og med perfekt grammatikk har nemlig nå blitt viktigere enn før. Disse forandringene viser hvor viktig det er for mediehusene å være på topp av multimediebølgen.
Kostnadene til produsering av materiale til tv er skyhøye i forhold kostnadene knyttet til å legge ut videoer på nettstedene. Men dette betyr også at kvaliteten er helt annerledes enn den man er vant med fra nyhetssendingene på tv. I artikkelen forklarer Ed Roussel fra The Telegraph enkelt deres syn på saken:
”The cost of production in television is sky high in a world where suddenly anybody can produce video and put it on the internet. Will what we do be as good? Probably not. Does it need to be? No.”
Måten video brukes på nettstedene er også viktig. Her blir flere kriterier nevnt i artikkelen. BBC mener at videoene skal integreres i teksten uten å repetere tekstens innhold. Redaksjonene er enige i at tekst fortsatt er det viktigste elementet på disse nettstedene, mens video heller er ment som et tillegg til teksten og ikke omvendt. En fin måte å gjøre dette på er å plassere videoen på toppen av teksten der bildet vanligvis er. I denne artikkelen fra FVNs nettsider er en videosnutt lagt til for å vise begivenhetens stemning, noe som teksten i seg selv ikke klarer alene.
Et annet tema som blir tatt opp i artikkelen er den nye bruken av reklame på nettsidene. Videosnutter på nett åpner nemlig for reklame lik den vi ser på tv, såkalte ”pre-rolls” og ”mid-rolls”. Her blir lengden på reklamene viktige; de må ikke være så lange at leserne blir utålmodige og klikker videre. FVNs web tv bruker ”pre-rolls” som er rundt 10 sekunder lange, og det denne lengden som ser ut til å være den beste i følge intervjuobjektene i artikkelen. Her er en videosnutt fra FVN som viser dette.
Fedrelandsvennen hev seg for alvor på multimediebølgen i 2009 da mediehuset bestemte seg for å kutte tv-sendingene og heller fokusere på levende bilder på nett. I dag finner vi flere videosnutter som komplimenterer artiklene på nettsiden. Jeg synes de foreløpig lyktes godt med det de gjør og håper de klarer å henge med i kampen videre.
mars 17, 2010
Hjelp, amatørene kommer!
Ukens oppdrag var å se på hvordan forholdet mellom amatører og journalister fungerer ved et nettsted du kjenner til.
Mediene har forandret seg mye på relativt kort tid. Før var det bare journalister som kom med siste nytt, sånn er det ikke lenger nå. Den teknologiske utviklingen har åpnet opp for at også ”Ola Nordmann” kan få publisert sine historier, sine meninger og sine ”reportasjer”. Nicholas Lemann tar for seg dette fenomenet i sitt innlegg i The New Yorker; Amateur Hour – Journalism without journalists. Såkalt ”citizen journalism” finner vi på nettsteder der det er mulig for folk å legge ut informasjon og oppdateringer uten å ha jobb i mediebransjen.
Wikipedia er et slikt nettsted. Her kan hvem som helst legge ut informasjon om så å si hva som helst, når som helst.
Bilde hentet fra Aftenposten
Wikipedia er mye brukt til informasjonshenting, men det man finner trenger nødvendigvis ikke å komme fra en pålitelig kilde. Ideen bak nettstedet er god; hvorfor ikke la de med best peiling på de enkelte emnene legge ut informasjon? Dessverre fungerer det ikke alltid på denne måten. For hva skjer når de med minst peiling legger ut feilaktig informasjon?
Wikinews er også et nettsted hvor amatører møter journalister. Her kan man nemlig finne og skrive ”nyhetsartikler”. Med slagordet ”the free news source you can write!” er oppfordringen klar; her er det bare å ta pennen fatt. Wikinews deler seg selv inn i to kategorier: synthesis articles (artikler basert på andre kilder/saker) og original reporting (artikler skrevet av amatører eller journalister som er der det skjer) . Som med Wikipedia blir kvalitetssikring her et problem fordi man kjenner ikke bakgrunnen til forfatterne. Men det har absolutt sine fordeler også. Lemann skriver nemlig at noen av de viktigste bildene London-bombene i fjor sommer ble tatt og publisert av ”amatører” med mobilkameraene klare. Bilder og videoer ble fort opplastet på YouTube, før journalistene i det hele tatt hadde kommet frem til åstedet. Videre henviser han også til tsunamien i Asia og Hurricane Katrina i New Jersey; begge store nyheter hvor amatører var hyppigere til å publisere nyhetsoppdateringer enn journalister.
Dem som virkelig har troen på disse nettsidene mener at de ”gamle” medieformene ikke klarer å belyse sakene rikelig nok nå som vi har et mer informasjonssøkende og deltakende publikum. Noen mener at de gjør store feil i utvelgingsprosessen der de velger ut hvilke saker de vil fokusere på. På denne måten kan disse nettstedene være til hjelp. Her kan man i hvert fall se flere sider av de ulike sakene, og man kan publisere så mye informasjon man bare vil. Men her dukker nok et problem opp, hva om det blir for bred dekking av sakene? Altså, man leser og leser for å finne ut av hva det egentlig dreier seg om, og da man er ferdig man kan sitte igjen å tenke: this is what the big fuss is about?
Vil du vite mer? Les interessant kronikk fra Aftenposten: Du setter dagsordenen.
mars 5, 2010
To tweet or not to tweet
Ukens oppgave var å se på et intervju av Kristin Halvorsen der hun foreslår bruk av sosiale medier som Facebook, Twitter og blogging som en del av undervisningen i ungdomsskolen. Hva synes vi om dette?
Det første som slo meg da jeg leste denne artikkelen var; hva er det egentlig Halvorsen mener? Joda, overskriften er klar der det står : ”Vil ha kulere skole”. Videre står det også at Halvorsen vil ta i bruk sosiale medier for å motivere elevene til å lære. Hvordan sosiale medier som Facebook kan hjelpe til med dette sliter jeg litt med å forstå.
For det første, dagens ungdom er vel kjent med de sosiale mediene og mange benytter seg av disse daglig. Er det da noen vits i å bruke verdifull undervisningstid på dette? Facebook og Twitter er arenaer som brukes av ungdom til å kommunisere med venner og til å fortelle litt om hverdagen sin. Å flette matematikk og naturfag inn i disse på en motiverende måte tror jeg kan bli vanskelig, spesielt når det er så mye annet på disse nettstedene som ”frister” og stjeler ungdommens oppmerksomhet. Med det mener jeg for eksempel chatting med venner, følge kjendisers oppdateringer, spille spill osv.
14 år gamle Sonja Brøndmo skrev som et tilsvar til Halvorsens intervju at hun er enig i at skolen trenger å moderniseres, men hun mener Halvorsens forslag blir helt feil. Jeg tror derimot at Brøndmo tolket artikkelen som at Halvorsen vil at ungdommen igjennom skolen skal bli flinkere til å bruke sosiale medier. Jeg tror de fleste kan si seg enige i at er det noe ungdommen kan, så er det nettopp dette.
Men, det er jo faktisk de i Norge som ikke har fått dette inn med morsmelken. Hva med våre nye landsmenn som kanskje ikke har vært borti dette før de kom til Norge? Sosiale medier som Facebook blir et mer og mer viktig sosialt kommunikasjonsmiddel for ungdommen, og det kan være vanskelig å stå utenfor uten å vite hvordan man kan delta. Burde skolen dermed ta på seg ansvaret å lære bort bruken av disse mediene til ungdom med flerkulturell bakgrunn, som en del av integreringen? Ved å bli invitert inn i ”fellesskapet” igjennom skolen kan dette muligens knytte flere positive tanker til skolen for disse elevene.
Selv om jeg kan se at å knytte sosiale medier som Facebook og Twitter inn i skoleundervisningen kan være positivt for ungdom som ikke kan dette fra før, tror jeg fortsatt ikke dette bør stjele undervisningstiden. Det er derimot ett sosialt media jeg synes vi burde ta i bruk, og det er blogging. Etter å ha brukt blogging aktivt i undervisningen ved UiA, synes jeg det er en god og interessant måte å skrive oppgaver på. Blogging åpner en helt ny verden når det gjelder å skrive oppgaver. For det første så tilegner man seg kunnskap om hvordan man kan utnytte de mange tekniske og digitale virkemidlene en blogg legger til rette for. Med dagens teknologiske framgang er jeg sikker på at slik kunnskap er god å ha i baklomma. Det å skrive og publisere en oppgave på nett blir også en helt ny skriveprosess. En blogg gir deg muligheten til å publisere mye på en gang ved å bruke lenker. Man vil bruke mer tid på innsamlingsfasen, når man har denne lenkemuligheten. Man lærer også hvordan man kan fange leserens oppmerksomhet ikke bare igjennom gode overskrifter, men også igjennom valg av design og bilder.
Min konklusjon blir dermed at Facebook og Twitter har lite i undervisningen å gjøre, mens blogging kan bli et nyttig og verdifullt verktøy.
For de interesserte: Hjernen blir annerledes i fremtiden. Artikkel om hvordan unges bruk av sosiale medier kan endre unges hjerne!
februar 10, 2010
En blogg som hypertekst. Bra, eller dårlig?
Denne uken fikk vi presentert en liste over blogger vi kunne velge å ta en nærmere titt på. Oppgaven var å se på de fortellertekniske virkemidlene som blir brukt for å oppnå ønsket effekt. Jeg har valgt Vampus sin blogg til denne oppgaven.
Vampus kommenterer politiske saker, men hun skriver også om personlige ting. Hun skriver om seg selv at hun er en aktiv samfunnsdebattant, og jeg tror dermed at formålet med bloggen hennes er nettopp å skape debatt. Hun finner ofte interessante detaljer ved ulike saker som hun deretter velger å kommentere. Bloggen hennes er en ”anonym” blogg, men det er derimot ikke vanskelig å finne ut mer om denne bloggeren. Søk på internett viser at Vampus har en bakgrunn innen norsk politikk, på høyresiden. Det er interessant å ha dette i bakhodet når man leser hennes kommentarer på de ulike politiske hendelsene.
For at bloggen hennes skal virke seriøs og troverdig, bruker Vampus mye lenker i tekstene sine. Hun henviser altså leserne videre, enten til massemedienes nettsider, andre blogger eller tidligere innlegg hun selv har skrevet. Martin Engebretsen skriver i sin bok ”Å skrive for skjermen” at en hypertekst krever at mottakeren av teksten er en aktiv utforsker, altså en som stadig vil ha mer informasjon. Når man skriver slike hypertekster er det videre viktig at det er tydelig koherens, en sammenheng, mellom lenkene i teksten og det du skriver. Har tekstene en svak koherens, kan lenkene virke imot sin fordel og gi et uryddig og useriøst uttrykk. Jeg synes derimot Vampus gjør dette på en god måte ved å flette inn pekere som direkte tar deg til ønsket nettsted i setningene der det passer. Ved å bruke slike tekstinterne lenker både refererer hun til og forklarer hvorfor denne lenken er viktig i forhold til det hun skriver.
Jeg vil til slutt nevne et siste strukturelt virkemiddel som gjør seg gjeldene i bloggen hennes. Vampus blogg inneholder et bloggarkiv som er med på å skape orden og oversikt. Her lagres innleggene hennes etter hvilken måned de ble publisert i. Jeg savner derimot et system som skiller mellom innleggene om personlige hendelser og de politiske innleggene. Likevel synes jeg bloggen fremstår som seriøs og bruken av lenker skaper ønsket effekt, nemlig ettertanke og debatt.
januar 26, 2010
Past. Present. Future.
Det er mye å undre seg over her i verden og det er ofte gøy å prøve og ”spå” fremtiden. I dagen teknologiske samfunn er det mye som stadig forandrer seg, og det raskt. Internettet er noe som har vært i forandring helt siden det først ble startet, og noen mener denne utviklingen er på både godt og vondt.
Først ble Web 1.0 introdusert og gjorde det mulig å hente informasjon på nettet. Dette åpnet derimot kun for enveiskommunikasjon da avsender og leser ikke vekslet på rollene. Dette endret seg derimot da Web 2.0 kom. Web 2.0 er det vi har i dag, og vi kommuniserer nå på flere måter over nettet. Med Web 2.0 kom nemlig også sosiale medier som Facebook, Youtube og Twitter, og såkalte interaktive samfunn ble etablerte. Dette har derimot ført til mindre ”kontroll” over internettet, og dette er noe av det Lawrence Lessing skriver om i sin bok ”Code Version 2.0”. Når alle har muligheten til å kommunisere og publisere på internett, ga vi tilbake mye av den kontrollen vi hadde under Web 1.0. Sensur ble med Web 2.0 mye vanskeligere.
Her er en liten videosnutt som forklarer helt enkelt forskjellen på web 1.0 og Web 2.0:
Sosiale medier har gjort det lettere å holde kontakter med (u)kjente og kjære, og et overveldende antall bruker disse tjenestene daglig. Det finnes derimot en bakside på dette, spesielt for barn. Den virtuelle verdenen virker så spennende at man heller bruker tiden sin der enn i den virkelige. 300 ”venner” på Facebook kan gi en positiv opplevelse, hvis man da i virkeligheten sliter med å finne seg 1. For å sette det på spissen så kan det føre til at man mister kontakten med den virkelige verdenen, og den virtuelle verdenen blir et tilfluktssted man velger å besøke oftere og oftere. Lessing skriver om dette problemet med ”cyberspace”, om hvordan noen forveksler sitt virkelige liv med det på ”cyberspace”.
Internettet i fremtiden vil fortsette å utvikle seg, sikkert både på godt og vondt igjen. Forhåpentligvis finner vi en måte på å forbedre sikkerheten på nettet, spesielt når det gjelder personvern. Jeg vet derimot ikke hvordan det kan gjøres. Videre tror jeg også de best etablerte sosiale mediene som Facebook og Wikipedia fortsetter sin popularitet, men jeg tror også noen nye vil banke på døra. Når det gjelder netthandel tror jeg dette også er et fenomen som vil vokse videre. Jeg spår at flere og flere produkter kommer til å bli tilgjengelige over nettet. Det blir i hvert fall en interessant utvikling å følge!
januar 17, 2010
Verdt å lese
I søket om å finne ut hva som gjør en blogg bra, har jeg nå fått i oppgave å skrive litt om min ”favorittblogger”, og hva som får meg til å lese nettopp den bloggen. Det ble litt vanskelig å velge, i og med at jeg leser forskjellige blogger av forskjellige grunner. For eksempel så er jeg ofte innom cecekaa når jeg vil finne inspirasjon til fotografering, men er jeg ute etter det nyeste på motefronten tyr jeg heller til fashionjunkiie. En av grunnene til at jeg velger fashionjunkiies moteblogg er hennes store bruk av bilder. Nye kjøp og funn dokumenteres med bilder fra flere vinkler, og ofte legger hun ved en lenke til hvor man kan få tak i plaggene som avbildes.
En annen blogg jeg finner interessant er vampus. Tross forholdsvis lite bruk av bilder er innleggene hennes artige å lese. Hun finner detaljer fra saker og hendelser som er svært aktuelle og kommenterer disse på en måte som er gøy å lese. Videre er innleggene hennes relativt korte, og det hjelper meg til ikke å gå lei.
Nå har jeg nevnt tre blogger som jeg jevnlig er innom, som sagt, av ulike grunner. Men er det èn blogg som trollbinder meg mer enn andre, så er det denne: sinober. Bloggen er dessverre avsluttet, men den handlet om ei jente på 18, Regine, som fikk diagnosen MDS/AML , som er en alvorlig type kreft. Regine beskrev hennes kamp mot sykdommen, og til slutt hvordan hun taklet å vite at hun snart skulle dø. Regine skrev på en svært beskrivende måte, og var ærlig i sine innlegg. Dette fikk meg til å føle at jeg nesten kjente Regine, og jeg merket at jeg ble engasjert i kampen hennes. Hun kom også jevnlig med nye innlegg, selv da tilstanden hennes var som verst. Layouten på siden hennes var også noe som fenget meg, spesielt ordene i ”headeren” som lyder: Face your fear. Accept your war. It is what it is. Disse ordene, ja hele bloggen, får en til å tenke, og det er nettopp det som gjør bloggen så spesiell.
januar 9, 2010
Pang
Da gikk startskuddet for vårsemesteret ved UIA, og jeg åpner herved denne bloggen med ett innlegg om hva jeg ønsker å få ut av kurset digital formidling. Digital formidling er et av kursene som i mine ører høres mest spennende ut. Jeg håper og tror at kurset vil gi meg en god innføring i blogging og bedre kunnskap om internettet generelt. Blogger har blitt et kjent fenomen i Norge, og flere tusen nordmenn skriver, eller leser blogger hver dag. Jeg har vært en trofast leser av flere blogger, men å lage min egen blogg har virket litt ”skummelt”. Hva om mine historier og observasjoner er totalt uinteressante for andre enn meg selv?
Hvordan man gjør en blogg interessant er noe jeg håper å lære av kurset. Siden det finnes så mange blogger allerede er det nødvendig å vite hvordan man kan tiltrekke seg lesere. Videre gleder jeg meg også til å lære mer om hvor viktige bloggerne har blitt, både når det gjelder politisk innflytelse, trendsetting osv. Som vi alle vet, nettet vokser seg større for hver dag, og det er ingen tvil om at en forståelse av dette er nødvendig før man selv hiver seg med.
Men hvordan skal jeg tilegne meg denne sårt ønskede kunnskapen? Som ved alt annet i livet; gjennom blod, svette og tårer. Neida, det blir nok lite blod, men mye lesing blir det! Videre tror jeg det blir viktig å stå for det man mener på bloggen, selv om meningene kan være, ja, noe utenom det vanlige. Men kanskje det er nettopp det som kommer til å gjøre bloggen interessant? Ikke vet jeg. Jeg gleder meg til å utforske dette nærmere!
